Skjøtningberg vindkraftverk
På høring
Fornybar kraft i Lebesby
Et godt prosjekt med store ringvirkninger
Det er over 20 år siden planene for Skjøtningberg vindkraftverk først ble sett på – av flere grunner. Det er gode vindforhold og området egner seg godt. Det er allerede adkomstvei og kraftlinjer til området, og nærheten til kommunesentrum gjør at det både øker aktivitetsnivået i området, men også at strømnettet inn til Kjøllefjord kan bli betydelig oppgradert, noe som igjen betyr mer fleksibilitet og muligheter for industrietablering.
Todelt planområde
Maksimal ramme på cirka 28 km². Vi har allerede identifisert et par deler av området som bør tas bort av lokale hensyn.
28 km2
Rammene for det foreslåtte vindkraftverket er på inntil 70 turbiner og en total effekt på omtrent 420 megawatt med en årlig produksjon på omtrent 1 500 GWh. Det betyr snittforbruket av strøm til nesten 100 000 husstander. Når det er sagt, så tror vi i Aneo på å bygge fornybar kraft sammen med lokalsamfunnene vi er til stede i. Vi går på jobb fordi vi tror vi kan gjøre en forskjell i å få fart på den helt nødvendige klimaomstillingen samfunnet vårt må gjennom, at et kraftunderskudd best bør møtes med fornybar kraft og i all beskjedenhet, så tror vi at vi, med vår erfaring og arbeidsmåte, er den beste aktøren til å bygge ut i et lokalsamfunn som her i Lebesby.
Fordi oppdraget er så viktig er det også så viktig at lokale interessenter får en reell medbestemmelse på prosjektet. I tillegg til at det er flere veto-muligheter i prosessen, regulert gjennom lov vil vi tilpasse prosjektets omfang og plassering basert på de innspillene vi får under høringen og videre i konsekvensutredningen.
Vi har hatt gleden av å snakke med flere i området frem til nå og allerede vet vi at området rundt Kvitnakken og Svartnakken antakelig blir for synlig inn mot Kjøllefjord, i tillegg til at området er viktig for friluftsliv og at prosjektet bør nedskaleres for å ta dette området ut. På samme måte er områdene rundt Smørbringa et sted som antakelig vil bli for synlig for dere i Skjøtningbergbygda. I tillegg kan det være andre hensyn som gjør at prosjektet endres.
I den videre prosessen er det viktig for oss å kartlegge alle innspill fra eksempelvis kommune, innbyggere, næringsliv og reinbeitedriftnæringa, slik at vi sammen kan se på hvordan dette prosjektet kan bli det beste mulige for Lebesby.
Basert på dette er det da også slik at tallene vi oppgir på denne siden, og i forhåndsmeldingen, er maksimale, og vil helt sikkert bli redusert når vi har gjennomgått en grundig prosess.
Hvorfor Aneo?
Fornybarkonsernet Aneo ble etablert høsten 2022, gjennom et samarbeid mellom kraftselskapet TrønderEnergi og investeringsfondet HitecVision. Vi har i overkant av 300 ansatte, med hovedkontor i Trondheim.
Aneo bygger på 70 års erfaring fra utvikling og drift av store kraftprosjekter, og eier og drifter ni vindkraftverk i Midt-Norge, samt to i Sverige og ett i Finland. Faktisk er vi, vår beskjedne størrelse til tross, Norges nest største utbygger av vindkraft. Vi drifter mer enn 200 vindturbiner og overvåker produksjonen 24/7 for best mulig drift, effektivitet og sikkerhet.
Vi har lang erfaring fra samarbeid med kommuner hvor vi har bygget gode relasjoner til både innbyggere, politikere og administrasjonen. Sammen med lokale myndigheter skaper vi fremtidens energiløsninger, med tanke på sikkerhet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet.
En av tingene som skiller oss fra de fleste konkurrentene våre er at når Aneo ønsker å bygge vindkraftverk i en norsk kommune så er det med langsiktighet i tankene, og ikke å selge prosjektet eller kraftverket videre. Vi investerer for å bygge, bygge for å eie og eie for å drive. Det betyr at vi er her nå, i en eventuell byggeprosess og selvfølgelig hver eneste dag i levetiden til kraftverket.
Vi har lang erfaring fra samarbeid med kommuner hvor vi har bygget gode relasjoner til både innbyggere, politikere og administrasjonen. Sammen med lokale myndigheter skaper vi fremtidens energiløsninger, med tanke på sikkerhet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet.
Ringvirkninger i Åfjord
Åfjord har snudd mange trender for klassiske distriktskommuner de siste årene og gir mye av æren for den positive utviklingen til vindkraften som er bygget.
Samarbeid i Selbu
I tett samarbeid med Selbu kommune har Stokkfjellet vindpark gjort flotte fjell- og turområder mer tilgjengelige for folk flest.
70 års historikk med å bygge fornybar kraft sammen med lokalsamfunn. Se noen av våre vindprosjekter.
Hvorfor et vindkraftverk på Skjøtningberghalvøya?
Vi, som Lebesby selv, er godt kjent med vindkraft. Vi har bygget før og vet hvor viktig det er at prosessen er ryddig og forutsigbar, fra a til å, fra stort til smått.
På Lebesbys premisser
For at et vindkraftverk skal bli en suksess er det viktig at både utbygger og kommune og deres innbyggere kommer sammen og kan enes om et godt prosjekt. Vi lover allerede nå at det endelige prosjektet, antall turbiner, plassering, høyde og tilpasninger ikke er låst, men noe vi ønsker å finne ut av sammen med Lebesby.
Lokal tilstedeværelse og utbedring
Vi ønsker å etablere vindkraftverkets servicebygg i Kjøllefjord sentrum og Adkomstveien til området og traseen for kraftlinjen som trengs, ligger der allerede. Veien må muligens oppgraderes noe, men trenger ingen store nye inngrep for å komme til og fra området. Naturinngrep vil derfor begrense seg i stor grad til veier mellom turbinene i tillegg til plassering av vindturbinene. Fordelen med veinettet mellom vindturbinene er økt tilgjengelighet for de som av forskjellige grunner ikke i dag har mulighet til å komme seg inn i området.
Lokale ringvirkninger
I tillegg bidrar vindkraftverkene til lokal verdiskaping, både i anleggs- og driftsfasen. Dette inkluderer nye arbeidsplasser, samt inntekter fra utbyggingsfasen knyttet til bruk av underleverandører og aktivitet i detaljhandel og overnatting.
Teknisk informasjon om prosjektet
Skjøtningberg vindkraftverks maksimale ramme foreslås med et todelt planområde på cirka 28 km². Som tidligere nevnt har vi allerede identifisert et par deler av området som bør tas bort av lokale hensyn. Den videre prosessen vil synliggjøre og drøfte fordeler og ulemper med begge planområdene, og sette føringer på endelig avgrensning og utforming av prosjektet.
Omtrent 3% av planområdet er erfaringsmessig det som vil bli direkte berørt av bygging, men samtidig vil hele – eller store deler av området oppleves annerledes. Området inkluderer også en sikkerhetssone knyttet til iskast, areal for å sikre gode utbyggingsløsninger og tilpasninger til miljø- og samfunnsinteresser som kommer frem i konsekvensutredningene. Endelig planområdet vil bli foreslått i konsesjonssøknaden og områdereguleringen, samt informeres åpent om underveis.
Skjøtningberghalvøya byr på svært gode vindforhold med en middelvind på 9,5 meter i sekunder (vindstyrke i snitt, gjennom året, basert på vindkartdata) og en brukstid på omtrent 3700 fullasttimer i året. Fullasttimer er tiden der vi har beregnet at vindparken kan produsere på maksimal effekt.
Det totale innmeldte området kan romme opptil 70 turbiner og selv om det er for tidlig for å si noe endelig om turbintype, størrelse, etc, er det rimelig å anta at de kan bli mellom 180 og 200 meter høye. Valget blir tatt basert på hvilke turbiner som best møter behovene våre og som tåler å stå i nettopp dette området.
Hadde vi bygget 70 turbiner ville dette kunne gitt en total installert effekt på inntil 420 MW og en årlig produksjon opp mot 1.560 GWh. Dette tilsvarer årsforbruket til ca. 97 500 husstander, gitt et gjennomsnittlig forbruk på 16.000 kWh per husstand.
Turbinene plasseres der det er mest hensiktsmessig. Det er ønskelig å etter hvert få gjennomført vindmålinger i området for å verifisere eksisterende vinddata og finne interne forskjeller i området. Fundamentene til vindturbinene vil være fjellforankringsfundamenter eller gravitasjonsfundamenter, med fjellforankring som foretrukket løsning for å redusere betongbruk. Fjellkvaliteten må analyseres før valg av løsning. Fundamentene plasseres i tilknytning til oppstillingsplasser.
Planområdene
Kartet viser foreslåtte plangrenser. Planområdene har en topografi som egner seg for vindkraft, forutsatt en god løsning for adkomstvei. Området ligger relativt nært nødvendig infrastruktur som kai for ilandføring av turbinkomponenter og vei for frakting, noe som reduserer naturinngrep.
● Planområde A
● Planområde B
● Adkomstveier
● Transformatorstasjoner
Hva må bygges for å komme i drift?
Adkomstveier
Hvert planområde får egen adkomstvei fra Landkombergveien. Veiene planlegges med en bredde på 5-6 meter, grusdekke, og minimalt med stigninger. Traséene vil justeres for å tilpasse seg terrenget, miljøhensyn, og reindrift.
Interne veier
Veier bygges til hver turbin, tilpasset terrenget for å unngå store inngrep.
Internt kabelnett
Jordkabler med spenningsnivå på 33 kV legges langs interne veier og kobles til transformatorstasjoner med 132/33 kV kapasitet. To transformatorstasjoner kobles sammen med en 132 kV kraftledning.
Servicebygg
Et servicebygg med kontor, verksted og lager. Vi ser på muligheten for å gjøre dette i Kjøllefjord sentrum.
Et vindkraftanlegg trenger en transformatorstasjon for å føre strømmen ut fra vindparken og videre på nettet. På kartet vises foreslåtte plasseringer for transformatorstasjoner. Det er også nødvendig med en kraftlinje mellom planområdene for å knytte disse sammen. Det foreslås videre en ny kraftledning fra vindkraftanlegget som følger samme trase som eksisterende 22 kV kraftlinje inn til Area Nett sin foreslåtte nye transformator i Kjøllefjord. Det er foreslått oppgraderinger i nærliggende nettinfrastruktur i Kjøllefjord, noe som bidrar til at nettilknytning for et eventuelt vindkraftverk forenkles.
Dette prosjektet ble også meldt til NVE i 2004, og et utredningsprogram ble fastsatt. Saksgangen ble likevel stilt i bero grunnet manglende nettkapasitet i Finnmark.
Prosessen
Aneo melder inn de to planområdene som et samlet prosjekt. Prosjektet er på høring hos NVE frem til 1. februar 2025. Høringen tar for seg både planprogram og forhåndsmelding. Vi mener i utgangspunktet at begge delområdene er godt egnet for vindkraft, men ønsker innspill til endelige avgrensninger av planområdet og utforming av prosjektområdet.
Vi skal hente kunnskap om hele det meldte området sommeren 2025. Avgrensningen til det endelige planområdet i konsesjonssøknaden vil være basert på, og tilpasset, kunnskap fra konsekvensutredningen, innspill fra kommunen og andre berørte parter.
4. desember arrangerer NVE et folkemøte i Kjøllefjord samfunnshus for å opplyse om prosjektet vårt, andre innmeldte prosjekter i kommunen og prosessen videre.
Deler av forhåndsmeldingen og planprogrammet er oversatt til nordsamisk. Dette dokumentet er et kombinert planprogram, der Lebesby kommune er ansvarlig myndighet, og melding med forslag til utredningsprogram, der Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er ansvarlig myndighet. Lebesby kommune og NVE vil så langt det passer legge opp til en samordning i behandlingene av melding og planprogram, og kommende konsesjonssøknad og planforslag.
Både melding etter energiloven og planprogram etter plan- og bygningsloven skal legge til rette for innspill som skal være styrende for arbeidet, og klargjøre behovet for utredninger i den kommende, felles konsekvensutredningen.
Dokumenter
Tidslinje
Hvis du vil gi dine innspill på prosjektet gjøres dette gjennom NVE. Mer informasjon om hvordan du kan sende høringsinnspill finnes på denne linken og alle dokumenter tilknyttet saken kan også lastes ned her.
Det fastsatte utredningsprogrammet vil angi hva som må omfattes av den felles konsekvensutredningen som skal følge et kommende planforslag for områderegulering, og en søknad om konsesjon (tillatelse til å bygge, eie og drive vindkraftverket). Forslag til utredningsprogram er basert på NVE sitt forslag til mal for nye utredningskrav for vindkraftverk på land i brev til Olje- og energidepartementet datert 16.05.2022.
Aneo understreker at tema som reindrift, samisk kultur- og næringsutøvelse, naturmangfold, urørt natur, friluftsliv og landskapsvirkninger står sentralt i utredningsprogrammet.
Vi ønsker å arrangere og/eller delta i folkemøter, særmøter med aktuelle aktører og interessenter, ha åpent prosjektkontor, åpne befaringer, innspillmøter, dialog med lokalt og regionalt næringsliv, med mer.
I tillegg ønsker vi at medvirkningsarbeidet så langt som mulig koordineres, blant annet slik at det holdes felles informasjonsmøter til berørte slik at informasjon blir gitt enhetlig og på en oversiktlig måte, og samtidig reduserer belastningen for berørte interessenter knyttet til møter og dialog.
Spørsmål og svar
Kontakt oss
Har du innspill til oss om vårt prosjekt, eller lurer på noe?
post.fornybar@aneo.com
Marit Riiber
Prosjektleder